To venninner blant Karibias øyer
Susanne og Catharina møttes i en skibakke i Alpene for syv år siden. Siden den gang har de rukket å seile sammen i både Hellas og Kroatia, og i vinter tok de steget over Atlanteren og ble med oss på seilferie til Karibia. Vi satte oss ned med dem for å snakke om passatvinder, flyvefisk på dekk, øyer dit cruiseskipene aldri når og kunsten å egentlig ikke ville reise hjem.
Det begynte med en restplassreise
Susanne og Catharina ble kjent med hverandre i Champoluc i de italienske alper, gjennom sine respektive partnere. Det viste seg raskt at de delte flere interesser enn skikjøring, ikke minst seiling. Catharina har havet i blodet: i et tidligere liv arbeidet hun om bord på charterbåter i Middelhavet, og Karibia har lenge stått på hennes livsliste. Susanne har tatt seilkurs og seilt i den svenske skjærgården, og etter reiser i USA og på Cuba var hun nysgjerrig på å se mer av Karibia, men fra sjøsiden.
At reisen ble noe av, var nesten en tilfeldighet. Susanne så at det fantes restplasser på en av vinterens Karibia-reiser, og hun spurte først samboeren sin, som ikke var like lysten. Men det fantes en annen kandidat.
– Jeg syntes med en gang at det var en kjempeidé. – Når man både har tid og råd samtidig, må man bare benytte anledningen, sier Catharina.
Dit cruiseskipene aldri når
Mange forbinder Karibia med store cruiseskip og fulle strender. Det Susanne og Catharina møtte var noe helt annet: små naturhavner, ankringsviker og landsbyer som bare kan nås med egen båt.
– Jeg liker nemlig det lille formatet. Man kommer inn i viker og havner dit cruiseskipene aldri kommer. Iblant ankrer man nesten opp ved stranden, og når man stopper for lunsj, hopper man bare uti og bader, sier Susanne.
Kontrastene gjorde inntrykk. Her finnes det øyer som Mustique, hvor villaene er spektakulære og skiltene med «private property» står tett, og små øyer hvor livet er betydelig enklere. På en av dem vandret gjengen fra ankringsviken opp over øya og ned til landsbyen på den andre siden.
– Det var mange barn som lekte og danset, fiskere som renset fisk på brygga og fargerike hus. Deretter kom man ned til en helt utrolig strand. Det var virkelig en fotografs drøm, sier Susanne. Tilbake til båten fikk de haik på et lasteplan, et eventyr i seg selv.
Catharina, som ble igjen ved båten den dagen, fikk i stedet en lang og hyggelig samtale med en av kvinnene som solgte klær på stranden.
Seiling på ekte – og flyvefisk på dekk
Den som har seilt i Hellas eller Kroatia merker raskt at Karibia er noe helt annet. Avstandene mellom øyene er lengre, passatvinden friskere og seilasene blir deretter. – Det blåste mer enn jeg hadde ventet, det ble seiling på ekte. Samtidig er katamaranen utrolig komfortabel, med god plass og fantastiske sosiale soner, sier Susanne.
Og så var det dyrelivet. Flyvefisk som landet på dekk under nattseilasene. Rokker i kveldslyset. Og utenfor Grenada, en havlærskilpadde, sikkert halvannen meter lang.
Før hjemreisen rakk de også en guidet tur på Grenada: regnskog, aper, fosser og en guide som kunne hele øyas historie, fra krydderfart til mangodyrking.
Livet om bord
Om bord var skipperen Ville og vertinnen Victoria, som ifølge både Susanne og Catharina utgjorde en stor del av opplevelsen.
– De var helt fantastiske, på alle måter. Lydhøre for alt vi ønsket oss. Ville sto opp i grålysningen enkelte morgener bare for at vi skulle rekke å bli lenger i en fin vik, sier Catharina.
Maten om bord fikk også toppkarakter: frokost, lunsj og det meste derimellom lages av verten, mens middagene spises oftest hos lokale restauranter på land.
– Maten om bord var faktisk ofte bedre enn hos restaurantene på land. Vertene våre er helt utrolige til å lage mat, sier Susanne. Og så fellesskapet. Til forskjell fra reiser der gruppen splittes opp i par, holdt den sammen hele tiden.
– Vi var en eneste stor gjeng, fra vi våknet til vi la oss. Det hadde fungert akkurat like bra å reise helt alene, sier Catharina.
Det beste med Karibia
– Vannet, de fantastiske strendene med kokospalmer og været, sier Susanne uten å nøle. Catharina legger til menneskene: glade, varme og gjestfrie, fra fiskerne på bryggen til damen i matbutikken som innimellom danset med kundene.
Flere uker etter hjemkomsten sitter reisen fortsatt i.
– Jeg har ikke helt kommet tilbake til det normale livet ennå. Jeg lever fortsatt på karibisk tid, ler Catharina.
Blir det flere seilferier med More Sailing? Svaret kommer raskt: »Ja, det kommer vi til å gjøre.» Kroatia og Italia står allerede på listen.
Vil du også oppleve Karibia?
Slik fungerer seilferiene våre i Karibia:
Vi seiler i det sørlige Karibia, rundt Grenada og Grenadinene, med øyer som Mustique langs ruten. Sesongen er fra oktober til mars, når Norge er mørkt, grått og kaldt.
Du bor på en romslig katamaran med skipper og vert om bord. Ingen seilerfaring kreves: vil du hjelpe til med seilingen, er du hjertelig velkommen. Vil du bare nyte feriewn, er det også helt greit.
Fly og transport er inkludert, i tillegg til frokost, snacks, lunsj, kaffe og alt av drikke om bord. Middagene spiser vi som oftest hos lokale restauranter på land, noe som må betales av egen lomme.
Du reiser i en liten gruppe der alle raskt blir til en gjeng, perfekt både for deg som reiser med en venn og for deg som reiser alene.
Vinterens avganger til Karibia er åpne for bestilling, og vi kan allerede nå fortelle at Karibia-programmet vokser til 2027-sesongen med flere båter og reiser.
