Gjestenes opplevelser – et eventyr over Atlanterhavet

Startskuddet – dag 1

Jolie – Lagoon 52

Start ARC Las Palmas klokken 00.30 lokal tid. På vaktskiftet kl. 20.00-23.59, så vi et redningsfartøy med blitslys som søkte rundt området med sterke lyskastere. Plutselig kom den mot oss i høy hastighet, og passerte like ved siden av havnesiden vår med en liten robåt/gummibåt på slep, mest sannsynlig en migrantbåt.

Teknisk kamp og bad – dag 2

Jolie – Lagoon 52

Da vi satte opp gennakeren, måtte vi gjøre en MOB-manøver for å redde livlinen vår som ble slått ned av en flagrende kule. Smidig vending og opptaking med båtshake og ny plassering av livlinen på mantauet. 230 volt-strømmen om bord forsvant etter at sikringer brant på grunn av kortslutning. Da sikringen smeltet ned ble kompisbåten ”Anna Isabella” kontaktet via vhf-en. De satte gummibåten sin i sjøen med Olof, som er en kompetent elektriker. Vi har selv utrolig kompetente medseilere om bord på båten vår, men det var godt å få hjelp og en «second opinion», fordi vi er så avhengige av strømmen og heller ikke hadde de riktige tingene om bord. Da vi måtte ligge stille en god stund, gikk vi alle over bord for et nydelig bad i det blå vannet i Atlanterhavet. ARC kan være veldig gøy!

Gullmakrell og delfiner – dag 3

Jolie – Lagoon 52

Om morgenen siktet Helena som så hval på styrbordsiden, med kikkerten, men hvalen viste seg å være en mindre gummibåt, mest sannsynlig en migrantbåt utstyrt for en hel familie med bleiebabyer. En tragisk hendelse som har påvirket stemningen om bord. Vi berget båten, punkterte den, kuttet den opp i biter og stuet all plasten i gummijollen vår slik at den ikke havnet i sjøen. Hendelsen ble rapportert av vår sjef Otto. Vi håper passasjerene er reddet på en eller annen måte!

Smokk! x3 Tre store Gullmakreller ble trukket opp i løpet av en halvtime, Helena klarte å få den store tunge fisken opp og fileterte dem med lynets hastighet som den mest naturlige tingen i verden. Imponerende!

Mengder av delfinerkom opp ved siden av «Jolie» og lykken var total da de svømte i grupper på ti, rett ved siden av skroget. Flotte filmer å beholde som minne! Siden hadde vi sikkerhetsorientering om bord med antatt vanninntrengning i styrbord motor. Vi gikk gjennom evakuering av fartøyet med inndeling i livflåtene og hvem som har ansvar for å ta med grabbags, epirben og hvilke personer som går til respektive livflåte.

Thomas mistet saltvannssåpen over bord! Den eneste om bord, forresten. Så ble skurebørsten droppet i vannet, men vi klarte heller ikke å redde den på tross av rask MOB-innsats.

Nattevakten bød på fantastisk ”morild” da fosforiserte organismer ble rørt opp i kjølvannet vårt av en gjeng delfiner som slo følge med ”Jolie”.

Utrolig hastighet – dag 4

Jolie – Lagoon 52

Gennakeren ble heist og vi logget mellom 11 og 13 knop, og følte at vi fløy fremover over Atlanterhavet. Surfet så det hylte i riggen og propellen. Nydelig lyd av fart selv om jeg ikke kunne sove.
Til lunsj nyfanget gullmakrell med potetmos og hvitvinsaus. Smaskens!
Johanna bakte banankake til en ettermiddagsmatbit, nam! Det lider ingen nød på mannskapet om bord på «Jolie». I løpet av 24 timer har vi fullført 175 distanser. Ny rekord!

Seiling i solnedgangem – dag 5

Jolie – Lagoon 52

Mårten og PA fikser frokost og rapporterer om nattens kursendring da vi dreide bi lenge, fordi autopiloten sluttet å virke. Motorene vil ikke starte. Mistenker for lave batterinivåer ettersom skjermen er død. Mårten og Peter finner feilen og får motorene i gang igjen. En omformer som ble koblet fra da vi koblet fra strømmen på land i Las Palmas. Senere i løpet av natten generatorstopp med ukjent feilkode.

Omstart fungerte! 2215 distanse igjen til Saint Lucia vi ligger for tiden i posisjon 20 av ca 178 startbåter uten hensyn til SRS/LYS-antall. Værmelding 5-7 s/m som forhåpentligvis øker til 10 s/m.

Dusjdag! Flott å ha nye dufter om bord. Vi må spare vann, så husk å kose deg!
Peter så spekkhoggere eller hval ved akterenden og hørte tydelig lyden av utblås da den løftet seg opp langs båten. Fantastisk solnedgang, magisk!

Plugg- og sikkerhetsøvelse – dag 6

Jolie – Lagoon 52

Fantastisk soloppgang, god morgen ARC!
Klokken 10.00 befinner vi oss tvers over Kapp Verde-øyene på babord side.
Vi i vakten pugger om løpemanøvrer i Krysserklubbens bok om godt sjømannskap. Otto lærer bort ”australsk pålestikk” en hurtigvariant av pålestikk som imponerer!

Dagens sikkerhetsøvelse: MOB alle mann opp på dekk! Alle seil ned vending og berging av kulefender/bøtte på styrbord side. Vinden øker vi setter gennakeren igjen!
Fersk frukt og grønnsaker begynner å råtne nå må vi ta til kjøleskap/frysevarene.

Delfiner og nattlige strabater – dag 5

Vi la ut – Lagoon 50

Delfiner hopper opp og ned, spesielt om natten. Natt til tirsdag gikk toppfallet til gennakeren av og seilet måtte berges fra vannet. Etter at dagslyset kom tilbake, tredde skipper Hampus inn i et nytt fall og vi seilte igjen med fulle seil.

I løpet av natten mistet autopiloten plutselig funksjonen, men skipperen og styrmannen løser situasjoner med ro og selvtillit. Alle om bord er fornøyd, selv om noen er litt forkjølet. Ingen skandaler om bord, bortsett fra da et par underbukser satt seg fast i et skott til gennakeren og deretter måtte ofres til Poseidon.

Vi seiler med en stødig slør på 16 knop, og maten smaker fortsatt godt.

Kurs mot Saint Lucia – dag 8

Vi la ut – Lagoon 50

Vi har nå satt kurs mer eller mindre direkte mot St Lucia. Nytt vær har kommet og våre første stormer har vi kommet oss gjennom. Bølgene er ca 8 meter og det å sitte på broen krever 110 % fokus. Den minste feil og en uønsket jibb kan komme.

Å sove om bord er i dag en stor utfordring, forestill deg en tørketrommel og du er nær vår virkelighet. Vi har revet seilene våre for å tåle vindkast på 18-20m/s.

Om natten er himmelen stjerneklar og vi lærer oss navnet på nye stjerner. Flyvefisk flyr mellom bølgetoppene på en fascinerende måte. Det som forbløffer oss mye er alle fuglene som hardnakket flyr rundt her. Hvor sover de og hvordan, er noe vi lurer på.

Havet er det eneste vi ser rundt oss, og noen ganger kommer delfiner opp og hilser på. Et magisk syn var om natten da morilden skinte rundt dem. De så ut som skinnende torpedoer i vannet.

Omtrent 1900 distanse igjen for å seile under ARC og akkurat nå forventer vi at det går ytterligere 10 dager før vi får føle land på St Lucia. I dag feirer vi første advent om bord med skumnisser, pepperkaker og alkoholfri gløgg.

En veloljet maskenieri – dag 11

Vi la ut – Lagoon 50

Her på Vi la ut hvis vi følger med i svingene, både dag og natt, har vi en grov sjø og vi gjør rundt 7-9 knop.

Vi spiser fortsatt godt og de fleste av dem er på beina ved vaktene sine, når noen trenger ekstra hvile, stiller vi opp for hverandre og fyller plassen.

Skipper og styrmann bytter på å ligge stand by i salongen og trenger nå kun å tre inn periodevis. Vaktlagene er nå et godt oljet maskineri, og vi holder et høyt tempo, kan du si.

Vi takler storm etter storm, om natten styrer vi med autopilot og stirrer på instrumentene og kalibrerer hele tiden kursen, ettersom at bølgene kaster oss til babord og styrbord. Knappetrykkingen skjer lett fremoverlent og gir en viss ryggverk, men også en god latter.

Latter, god mat og flyvefisk – dag 13

Vi la ut – Lagoon 50

Innlegget ble skrevet i løpet av den første søvnløse natten etter en uke med konstant stiv kuling og dunking i skroget.

Ingen store hendelser eller skrammer om bord, fortsatt godt humør og mye latter. Kulinariske høydepunktmåltider (eks. sashimi på nyfanget dorado) blandes med matlagingstest på en ufrivillig passasjer i form av flyvefisk.

Her om dagen fikk en i besetningen uventet besøk når denne skulle lufte seg og en flyvefisk tok sats og havnet i sengen, som flaks er fantes reservelaken tilgjengelig.

Alle av oss om bord manøvrerer båten dyktig og metodisk, slik at reisen blir en ekte glede.

Hvalsafari – dag 14

Vi la ut – Lagoon 50

En fantastisk lørdag morgen om bord, duften av nybrygget kaffe siver inn i hver køye. Nykokte havregrynsgrøt putrer på komfyren. Et must for alle om bord. De fleste våkner uthvilt og pigg, mens noen tar en real morgensøvn hvis vakten tillater det.

Etter noen timer ser vi plutselig den første hvalen. Minst 6-7 meter lang. Den gjør en sving rundt båten og forsvinner. Etter en liten stund kommer den tilbake med en kompis, og de underholder oss begge i litt over en time. En av dem gjør en rulle rett ved siden av båten og forsvinner under oss. For noen fantastiske dyr!

Snart er det lunsj. I dag blir det fiskestuing på gårsdagens tre Dorados. Mannerström ligger vakkert til i le, og en stjerne i Michelin-guiden er ikke langt unna. Plutselig rasler det i fiskestangen vår, en vill kamp følger og etter en stund plukker vi opp en seilfisk på litt over 1,5m.

Igjen tilbake til alvoret, vi kjemper om alt vi kan og tror vi vil nå solid grunn på torsdag. Solen skinner og det blåser ca 10m/s.

Ikke langt unna – dag 15

Vi la ut – Lagoon 50

Her på «Vi La Ut» veksler vi mellom kulinariske retter på seilfisk, nybakt brød og Knuteslag av diamantknuter, i tillegg til å seile båten, selvfølgelig.

Vi har en sangkonkurranse, en backgammon-turnering og en veldig boklesende, avslappet atmosfære og litt gynging. I dag er det også gløggservering og nisseluer for hele mannskapet i anledning 2. advent.

I går så vi hvaler sirkle rundt båten som ble værende i omtrent en time, men delfinene har skinnet med sitt fravær de siste dagene.

Vaktlagene fortsetter å gjøre en veldig god jobb.

Ikke langt unna – dag 18

Vi la ut – Lagoon 50

Nærmere mål og kurs rett mot mål, gjenstår omtrent 400 distanser. Etter noen vanskelige netter med mange og lange stormer, er vi nå tilbake i et roligere tempo.

Vi får mye fisk som vi har fest på. Vi har flere spill og bøker igang, så foreløpig har det ikke spredt seg kjedsomhet. Vi har heller ikke noe å bekymre oss for, tvert imot. Fortsatt høy stemning om bord, til tross for at trinsen til gennakerfallet ga opp under siste økten og vårt største seil nå får hvile til vi får anledning til å se over riggen, hvilket blir når vi kommer fram til Rodney Bay.

Stillhet og lengsel etter land – dag 19

Vi la ut – Lagoon 50

Enda nærmere målet og mindre enn 200 distanser til St Lucia, ruller vi fremover i ca 5 knop.

Etter ikke å ha hatt noen annen båt i sikte på flere dager, oppdager vi nå to stykker på veldig nært hold, midt på natten, en vi snakker med et øyeblikk på kanal 72, en amerikansk båt.

Noen få mindre delfiner er synlige ved baugen og striper med en slags sort blæretang har begynt å dukke opp i overflatevannet. Hermetikken har begynt å minke, og det er vanskeligere å variere menyen så mye mot slutten.

Alle er sunne og fungerende, om enn noe utålmodige i det rolige været.