Følg vennenes seilreise over Atlanterhavet – «kraften i å navigere etter stjernene»

Las Palmas, Gran Canaria – dgen før avreise

For nesten to år siden begynte vi å snakke om å legge ut på et spennende eventyr – å seile over Atlanterhavet. Nå er vi endelig her!

Vi har vært her i Las Palmas, Gran Canaria, i en uke og gjort utallige besøk i forskjellige butikker, planlagt alt fra rengjøringsartikler til mat og snacks, samt deltatt på interessante seminarer om stjernekikking, proviantering og navigasjon med sekstant. Spørsmålene vi har prøvd å svare på er hvor mange egg vi trenger? Hvor mange paprika går det på et kilo? Hvor mye frukt spiser vi? Hvilken frukt holder seg i solen i tre uker? Hvor mye får vi plass til på båten? Det har vært en utrolig innholdrik uke sammen med fantastiske mennesker som alle har det samme målet i sikte, St Lucia i Karibia.

Båten vår er en Excess 15, en 50-fots katamaran kalt White Lotus. Mannskapet er klart og vi ser frem til et spennende eventyr sammen med vår skipper Sebastian og våre styrmenn Ronja og Felix.

PS, For de som er nysgjerrige, kan vi avsløre at vi kjøpte 500 egg...

Startdagen er her – dag 1

Dagen vi har lengtet etter. Spenningen var på topp da solen kom opp om morgenen på startdagen. Da de siste forberedelsene var gjort, kastet vi loss mot startstreken. Det var overfylt med båter ved havneutløpet og mange mennesker jublet langs kaien. Stemningen var på topp da vi passerte konkurranseledningen og de spilte ABBA.

Så endelig gikk starten og vi seilte sakte over startstreken. Etter noen timer med langsom seiling ga vi opp og startet motoren, men heldigvis kom vinden tilbake og vi seilte inn i natten. Et magisk skue av stjerneskudd, stjerner og planeter ønsket oss velkommen da vi forlot land bak oss.

Alle er utrolig tente på å seile båten og et jubel brøt ut da Sebastian sa at vi skulle sette gennakeren. Siden den gang har vi fosset fremover, og mannskapets klare racinginstinkter har vist seg. Nå håper vi på fortsatt gunstige forhold og en ny fantastisk stjernehimmel mens jakten på våre vennebåter fortsetter.

Blikkstille og fisk – dag 2 

Åh, åh, åh, nå skjer det ting! I går, mandag ettermiddag, brøt det ut full action på båten da gennakeren falt i vannet da fallet brakk. Men med rask og profesjonell ledelse fra mannskapet vårt hjalp alle i mannskapet til, og vi fikk gennakeren opp på dekk. Heldigvis var det allerede forberedt på et nytt fall i masten og Christian ble frivillig heist opp for å erstatte den. Alt gikk bra, natten var rolig og tidlig på morgenen satte vi opp gennakeren igjen.

I løpet av tirsdag morgen har vindene endret seg fra ganske sterk til nesten blikkstille og det har vært en overskyet dag med regn i luften. Men hva gjør vel det! Vi har fanget vår første fisk, en gullmakrell, og vi fikk selskap av fantastiske fine delfiner som lekte foran båten. Vi likte også en deilig lunsj bestående av potet- og purresuppe og bananpannekaker til dessert. La oss se hva ettermiddagen og kvelden har å by på. Stemningen er på topp!

Nær med å gå på grunn – dag 4

Onsdag var en rolig dag, så rolig at vi tok en dukkert i sjøen. Overraskende varmt og hyggelig og et veldig fornøyd mannskap! Flere av våre ønsker og forventninger er allerede oppfylt i løpet av disse dagene. :-) I ettermiddag kom vindene tilbake og vi kunne sette gennakeren vår igjen.

Natten var fantastisk og vi hadde det gøy med å finne ut hva klokka var ved hjelp av Polstjernen og Store Karsvognen. Vi kunne ane Melkeveien med alle sine milliarder stjerner. Helt magisk!

I dag, torsdag, skjedde det noe utrolig! Midt på ettermiddagen var vi i ferd med å kollidere med fire kaskelotthvaler!!! Ganske uventet dukket de opp rett foran båten. Hvem regner med å måtte løpe slalåm rundt hvaler midt ute i Atlanterhavet?!?!

For å øke det allerede høye humøret ytterligere, overrasket Ronja med kake og quiz. Og vinneren er... Sten og Felix!
Nå begynner forberedelsene til nok en deilig middag sammen med glade venner på White Lotus.

I dag om morgenen klokken 08.00 svensk tid, etter 752 distanser sørover, har vi endelig satt kurs vestover og er på vei rett mot mål i 7-8 knop. Snart vil vi føle duften av palmer og rom punch.

Mot Saint Lucia – dag 6

Kl. 07.00 skjedde det! Vi endret kurs og styrer nå mot vår endelige destinasjon, St Lucia. Morgenen var en vakker soloppgang, og de som faktisk skulle legge seg, kunne ikke motstå å bli på dekk og kose seg. Som om det ikke var nok, ble vi tilbudt veldig gode egg og bacon til frokost.

Før lunsj benyttet vi anledningen til å trene på fordekket, dårligere treningssteder har vi vært på. Ettermiddagen har blitt brukt til å rydde, lage mat og ludo.
Nå lader vi oppr til fredagskos med Bruce Springsteen i høyttalerne og vinden i ryggen.
St Lucia, Here we come.

Havets utfordrer – dag 7

Etter gårsdagens ro har vi i dag utfordret gennakeren vår eller kanskje det var gennakeren som utfordret oss. Om morgenen da vi satte gennakeren, fulgte tauet til strømpen med opp. De som sov ble vekket og sammen tok vi ned seilet til vi fikk tak i tauet og klarte å reparere den. Etterpå spiste vi en velfortjent frokost.

Et par timer senere var det i gang igjen. Havet utfordret oss med sine bølger og gennakeren så med. Til slutt vant den og vridde seg rundt forstaget, og lignet mer på et timeglass enn et seil. Dagens helt var Sebastian som klarte å overmanne gennakeren og til slutt snurret den seg tilbake, heldigvis uten skade.
I alt dramaet klarte vi også å få vann inn i en av lugarene, slik at båten ser mer ut som et tørkestativ enn en katamaran...

En av utfordringene på reisen er at fallet til gennaker, altså tauet som holder seilet oppe, blir skadet oppe ved masten, noe som gjør at det er fare for at det går i stykker. Manøveren for å hente gennakeren fra havet har blitt testet en gang, så vi trenger ikke å gjøre det om igjen. Noen kreative prøver å komme opp med en god løsning, la oss se hva det viser seg å være.

Siden eplene begynner å synge på det siste verset, benyttet vi anledningen til å lage en smuldrepai til kaffe. Kanskje vår største bekymring er at vi ikke har noen vaniljeis til...

Rekorddøgn – dag 8

Vi seilte totalt 204,9 nautiske mil. Jubel og jubel brøt ut, selvfølgelig!

Om morgenen hadde vi nådd halvveis på reisen, og nattskiftet bestemte seg for å tilby resten av mannskapet nybakte scones og luksuriøs grøt som ble satt stor pris på. Som vanlig når det allerede er full aktivitet på båten, napper det. Det tok tre fiskere å erobre den vakre gulfinnede tunfisken på over 60 kg. Alle om bord engasjerte seg og vi opprettet en «fiskefabrikk» som splittet fisken med sag og kniv, pakket over 25 kg kjøtt i poser og la den på frys. Vi har mye fisk å spise opp!  Selvfølgelig ble den nyfangede fisken servert til lunsj sammen med mango og chili. Det blir ikke ferskere enn det, det er ingen restaurant i verden som slår dette.

Selvfølgelig må halvveis feires mer enn med luksuriøse frokoster, så om ettermiddagen ristet vi i champagne og båtbakt kanelbollesukkerkake.

Halvveis betyr også at vi får nye laken og håndklær, en veldig verdsatt innslag, spesielt fra de som ikke lukket luken og fikk lugaren full av vann.
Nå seiler vi inn i Atlanterhavskvelden med musikk i høyttalerne og middag tilberedes på kjøkkenet. Vi gleder oss til en nydelig middag i gode venners lag.

Vår blå fine gennaker – dag 9

Vi er veldig glade for vår blå fine gennaker. Når den er oppe, øker hastigheten drastisk. Selvfølgelig er vi veldig redde for den, så hvert døgn tar vi den ned noen ganger for å sikre at alt er helt. Om vi selv kan si det, begynner vi å bli veldig samspilte og raske. I dag tok vi den ned for å fikse flere små hull med spinnaker- tape, så nå håper vi det får oss gjennom natten trygt.

Men, selvfølgelig, den aktiviteten om bord i dag var ikke nok. Da vi jobbet med gennakeren, hørte vi et smell. Det var svivelen øverst på masten som gikk i stykker. Denne gangen var det Felix som gjorde en fantastisk jobb med å klatre opp i masten og fikse den. Når han var nede, ble han selvfølgelig møtt av applaus og jubel. Det var ganske bølgete da han ble heist opp og ned. Dagens helt!

Nå tror du kanskje roen legger seg for dagen, men nei da. Vi så at festene på baugskrydet var løsnet. GjengeneT var utslitte, så vi kunne ikke erstatte med nye skruer. Men nok en gang gjorde Sebastian, Ronja og Felix en god jobb, og nå er baugsprydet sikkert festet til båten igjen.

Vår fripassasjer Sune, hodet fra tunfisken vi fanget i går, henger for tiden i akterenden som et trofé og mannskapet har forskjellige meninger om hvor lenge han skal få være med. Vi får se hvilken side som vinner... fortsettelse følger.

Ingen pause, ingen ro – dag 10

Ingen pause, ingen ro på White Lotus. Under nattens seiling hørte vi at noe falt fra masten. Da det begynte å lysne, dro vår skipper Sebastian på en inspeksjonstur og så da at blokken som vi tidligere hadde satt opp for å unngå gnag på fallet til gennakeren, hadde falt ned. Og ikke bare det, han så også at fallet var veldig slitt. Så igjen, ned med gennakeren, fjerne den skadede delen, frem med reservedeler til blokken, fram med selen og denne gangen ble Sebastian igjen heist opp i masten. Problemløsende som han er, kom han selvfølgelig ned og hadde lyktes i oppdraget. Oppdraget ble fullført og nok en gang ble han dagens helt.

I løpet av dagen holdt vi god fart, delfiner lekte ved båten og alle var glade og fornøyde. Etter lunsj tenkte vi at det var på tide med en velfortjent hvile. Men gennakeren syntes ikke det. De som lå på soldekket og hvilte så plutselig solen skinne gjennom gennakeren, noe som den ikke burde. Du vet hva som skjer... ned med gennakeren for inspeksjon, en 40 cm lang revne i akterenden. Frem igjen med spinnakertapen og reparere igjen. Nå er gennakeren hel og oppe igjen.

Til middag ble det servert krydret og velsmakende thailandsk lapskaus og til dessert serverte vi chili-ris. Reaksjonene var litt blandede, noen svettet mer enn andre.

Nå seiler vi inn i den mørke natten og håper alt sitter på plass når solen kommer opp. Til tross for alle utfordringene, som lett ville fylle en sesong på TV, er stemningen på topp på White Lotus

12 dager til havs – dag 12

Nå har vi vært til havs i 12 dager, og vi har mindre enn en tredjedel igjen. Hva har vi gjort i alle disse dager foruten å reparere seil og klatre i masten?
Da vi startet bestemte vi oss for å seile helt selv og ikke bruke autopiloten. Vi har en rullerende vaktplan der vi alltid er tre personer som seiler båten, i tillegg til våre skipper som har sin egen timeplan. Dette betyr at en person avløses hver time, noe som igjen betyr at vi på vakt har fire forskjellige personer å snakke med. Om natten er det hyggelig å stå opp frisk og vite at de to andre har vært i gangl en stund og er litt mer våken. Å seile om natten er magisk. Båten er rolig ettersom mange sover og samtalen varierer fra time til time. Noen ganger sitter man bare stille og nyter månen og stjernene.

Det er mange lyder på en seilbåt. Bølgene som slår inn mellom skrogene, interiøret knirker når det går fort, seilene rasler og smeller mens vi seiler for å ta igjen vinden og vinsjer som knirker. Noen lyder blir du vant til, mens andre får deg til å våkne og være på vakt. Å ikke få en sammenhengende lengre søvn påvirker oss på forskjellige måter. Noen ser ut til å håndtere det bedre enn andre. Med timeplanen vi har, får du syv timer mellom vaktene om kvelden, natten og morgenen, så hvis du har et sovehjerte kan du få en fin ganske lang søvn noen dager. Fordelen er at solen går ned i syvtiden og går opp klokken syv om morgenen, slik at du får følelsen av at det er natt i ganske mange timer. Det blir litt forvirrende når man sier god morgen til noen som kommer til vakten ved midnatt når de har sovet siden kl. 20.00, samtidig som man sier god natt til den som går av vakt for å legge seg.

Hvordan styrer vi den lille skuta vår? Vel, ganske bra, hvis vi kan si det selv. Det faktum at vi har en gjeng konkurranseinnstile mennesker om bord, kom til syne veldig tidlig på reisen. De første dagene så vi mange båter og jakten var i gang. Det store spørsmålet som ble diskutert, var hvor langt sør vi skulle gå for å få de beste vindene ut vestover. Vi valgte å gå langt sørover, en omvei kan virke som, men vi har hatt god vind så langt. Selvfølgelig overvåker vi vennenes båter og oppdaterer oss daglig om deres posisjoner. Man kan tilsynelatende konkurrere i mange disipliner når man seiler. Alle har sin personlige fartsrekord, båthastighetsrekord, lengste distanse på 24 timer, største fisk, som kan seile lengst uten å kollapse gennakeren, osv. Vår raskeste dag så langt var den 30/11 da vi seilte 214,2 nautiske mil.

I dag utfordret vår skipper Sebastian oss med en konkurranse; Seil så langt som mulig på 10 minutter på en bestemt kurs. Hvis du ikke holder kursen, blir du disket. Det blir spennende å se hvordan det går.

Noen av leserne våre lurer kanskje på hvordan det gikk med våre 500 egg og all den andre provianten. Vi har spist omtrent halvparten av eggene, frukten er vekk, bortsett fra de grønne eplene og en håndfull appelsiner og de friske grønnsakene minker, bortsett fra hvit/rødkål. I tillegg har vi pantryet fullt av pasta, ris og hermetikk av forskjellige slag. Vi har spist veldig velsmakende og variert, vi har flere kreative kokker om bord. I tillegg har Ronja satt gullkant på dagene våre med bakverkene sine. Luksuriøst og deilig!

Mellom vakttimer, sovetid og måltider leses det, spilles kort og andre brettspill, musikk blir lyttet til og en dagbok skrives. Noen ganger har vi en felles kaffe med quiz eller annen lagkonkurranse, mens andre dager er roligere og gir mer tid til hvile. Alle viser respekt for hverandre, og det er rom for både privat tid og sosial tid.

Nå er vi i desember måned og båtnissen har begynt å dekorere båten. Dette skjer oftest om natten. Det har vært skumnisser som har dukket opp forskjellige steder, vi finner meldinger som «God jul» litt her og der, og vi har et malt grantre i taket. La oss se om det blir noen godbiter til første advent!

I dag, fredag, har vært en fin dag med litt roligere tempo på båten og noen felles aktiviteter. Dagens store spørsmål er; hvem pokker har satt Nutellan i kjøleskapet!? Sånn kan vi jo ikke ha det. Som vanlig følger fortsettelse. Nå har vi mindre enn 900 nautiske mil igjen.

Merkelige tradisjoner til havs – dag 15

Vi kan nok kalle det en tradisjon nå, å starte dagen med å reparere gennaker. Lørdag startet akkurat slik, da ble det en rolig dag med god seiling, hvile, spill og lesing.

Alle og enhveralle blitt litt komfortable på båten, flere og flere private ting ligger hist og her. Da båten ble grundig rengjort, ble det laget en skamkurv. I denne ender alle private ting som blir funnet der de ikke burde være. Det har brutt ut en kamp mellom rotekopper og disiplinerte seilere. Så er det de som spontant legger tingene sine i skamkurven for å vite hvor de er.

De siste nettene har vi omtrent en time mellom solnedgangen og til månen går opp. I løpet av den tiden er det veldig mørkt og alle stjernene er veldig synlige. Det er utrolig vakkert og sterkt å navigere etter stjernene.

Da vi våknet om morgenen til den første advent, hadde julenissen stukket en adventslysestake med et tent lys i vinduet. Båtnissen ser og hører alt og har øye på hvem som har vært snill eller rampete. Vi får se hvem som får julegaver i år...
Adventsfesten besto av nybakte lussekatter og hjemmelaget iskrem. Verdséringsbarometeret smalt i taket!

Apropos å våkne, innebærer vaktplanen å vekke personen som skal avløse en. Metodene har gått fra myke ord og sanger til kiling i tær og tåkelur. Verdt å nevne er at vi har gjort en grov bommert i proviantplanleggingen og en erfaring å ta med til kommende seilaser. Vi måtte åpne snackdepotet i uke tre 6 minutter før uke tre startet. Derimot trenger vi aldri å åpne brødposen som er bestemt for uke tre, alle ser ut til å foretrekke grøt eller eggerøre til frokost. Mysteriet med nutellan i kjøleskapet er løst, den skyldige ble ført til baren i morges med unnskyldningen om at han ikke spiser nutella. Mannskapet diskuterer nå passende disiplinærstraff.

Vindens retning og styrke har vært i vår favør de siste 24 timene, og det har vært ekstra gøy å seile båten i dag, og vi nærmer oss det endelige målet med stormskritt.

120 NM igjen til land – dag 16

Nedtellingen har begynt... vi har nå omtrent 120 nautiske mil igjen til målstreken, og vi forbereder oss litt etter litt på ilandstigning. Hvordan vil det føles å komme tilbake til sivilisasjonen? Kommer vi til å ha sjøbein? Hvor mange vil få en tatovering? Spørsmålene er mange fordi vi liker havet veldig godt og rutinene vi har blitt vant til. Men nå gleder vi oss til neste eventyr, nydelige seildager i Karibia med sol, svømming og en hel natts søvn. Og kanskje en og annen paraplydrink.

I dag har vi ryddet båten og inventarisert matforsyningene våre. Vi opplever at noen ting har vi funnet ut riktig og noen ting litt mindre bra. Kan man bytte inn appelsinmarmelade, fullkornsbrød eller melk til frukt og grønnsaker i St Lucia? Det får vi se i morgen...

Så helt på tampen utfordrer Sebastian oss til å sette gennaker og fokk, samt å ta ned storseilet, slik at vi får ekstra fart til mål. Det finnes alltid en plassering å jakte på.

I morges var båtnissen vår-plutselig borte, og det kom en melding om at han hadde dratt til Nordpolen. Selvfølgelig trodde vi ikke på det!  Hvorfor skulle han velge å forlate båten vår og dette strålende mannskapet? Noe var galt, og vi mistenker at noen er Grinchen. Hva kan være Nordpolen på en båt? Jo, fryseren! Der lå nissen vakuumpakket... Men det gjør man ikke ustraffet. Nå har julenissen sendt forsterkninger i form av en større nisse ved navn Stor-Klas og han hadde et brev med seg. At nå må det strammes opp, ellers blir de som tuller uten julegaver.

Vi gleder oss til vår siste natt under stjernene på Atlanterhavet og gjetter på hvem av oss som vil skrike land i sikte først.

Målgang – dagA 18

Klokken 03.45 så vi lys i horisonten. En time senere så vi land og vi som var på vakt begynte å vekke resten. Noen satt på fordekket og hørte på musikk da St Lucia nærmet seg, det var en forventningsfull stemning om bord og noen blandede følelser.
Sebastian kunngjorde vår ankomst til ARC, og vi stilte opp på dekk iført våre fine More Sailing-trøyer for å møte fotografen. Store jubel brøt ut da vi krysset målstreken etter 16 dager, 23 timer og 15 minutter.

Vi seilte inn til havnen vår og ble møtt av en velkomstkomité bestående av representanter fra ARC, ABBA i fullt volum samt jubel og applaus fra nabobåten. Det var en spesiell følelse å hoppe i land og ha solid grunn under føttene. Den lovede Rompunchen smakte veldig godt, og alle var veldig glade!

Etter litt over en dag i land savnet vi havet og kastet loss med siktet innstilt på St. Vincent. Nå gleder vi oss til ferieseiling med sol, svømming og besøk til koselige øyer.

Takk Sebastian, Ronja og Felix for din selvsikre coaching, fantastisk energi, nydelige narrestreker og tålmodigheten din til å la oss seile de 3069 nautiske milene uten autopilot.

Takk til alle dere som fulgte oss under reisen, nå sjekker vi ut for denne gangen.

Over og ut
/Malin og Marie

PS Ja, det var lugaren vår som ble våt.